Du blir gla i Nepal

-
Stig har motvillig måtte endre litt i reiseruten sin og har gitt fra seg ABAX-bilen. Han har ankommet Nepal, landet som er klemt inne mellom Himalayas høye snøkledde fjell i nord og Indias fuktige og varme jungel i sør!
malerskole

Tenker vi på Nepal ser vi for oss Himalaya, snøkledde fjell, Sherpaer som hjelper eventyrlystne turister bestige verdens tak og selvfølgelig munker og buddhistiske klostre. Stig har ankommet Nepal og fascineres av inntrykkene som møter han - han blir fort gla i dette lille landet med det rare flagget(ja, det med trekantene) og den ville men vakre natur. Nepal gjør noe med deg..

NEPAL

Fakta:

Landet er med sine 147,181 km2 litt større enn Hellas men bare halvparten så stort som Italia. Det bor ca. 26,5 millioner nepalesere i Nepal. Ikke overraskende er Nepal landet med den største høydeforskjell i verden, fra 90moh til 8848moh (Mt. Everest). Det gjør også at Nepal er et av få land i verden som kan vise til både arktisk klima, ørken og tropisk jungel(5 klimasoner totalt). Nepal regnes som et av de fattigste land i verden og størstedelen av befolkningen livnærer seg kun på jordbruk. Landet regnes som mer eller mindre en demokratisk republikk og styres av Statsminister Sushil Koirala.

Valutaen i Nepal er Nepalesiske rupi og hovedparten av befolkningen snakker ulike varianter av nepali. Nepal bærer i stor grad preg av å ha vært sentrum for store folkevandringer mellom øst og vest. Derav de mange ulike kulturer og språk. Man regner med nesten 100 ulike språk og dialekter i landet. Religionen er derimot overveiende Hinduistisk. Stig befinner seg nå i hovedstaden og Nepals største by, Kathmandu(975,453 innb)

Stig forteller:

Jeg likte Kaukasus, men måtte ut på landet og ikke minst til Tbilisi for å bli overbevist. Iran er fantastisk, men brukte to dager på å la tanken modnes. Dubai har jeg vært før, men må likevel legge til hvor imponerende et så sammensatt samfunn kan fungere så godt. Oman er flott, men måtte bruke 3 timer på å riste av meg militær vekking. Men Nepal brukte jeg kun 5 minutter på å bli glad i. Frem til den første apekatten kom spaserende i gata. Dette må bli bra..

Jeg er glad jeg er kristen og ikke trenger å tenke så mye på livet etter døden. Det virker som buddhister og hinduer bruker mye tid og energi på den slags. Det har vært en travel dag. Tshering Pande Bhote skal være med oss i 10 dager i Nepal, og i dag plukket han meg opp på hotellet kl 9.

Tshering er ingen "hvem som helst", han er den eneste i Nepal som har godkjenning til å henge under helikopter på redningsaksjoner i fjellene og derfor med på alle store ting som skjer. Han har vært på 6 av verdens 14 høyeste fjell og planlegger å nå de alle. Og i 2004 var han skjerpa for Randi Skaug når hun trasket opp på Mt. Everest, senere blitt hennes faste partner på ekspedisjoner. Jeg ble kjent med Tshering gjennom Tormod Granheim. De var sammen når Tormod og kompisen tok med skia opp på 8.848 meter (Everest) og - som første - stod på ski ned nordsiden. Tshering har vært der 6 ganger, og nå skal han altså være med oss. Han forbereder seg grundig, og i dag har vi vært rundt og sett på mange av de hellige stedene i Kathmandu, de er det mange av. Og vi har vært på "live" kremering av folk. Det første de gjør, etter pakket de inn i et oransje teppe, er å dyppe føttene i en hellig elv og deretter fyrer de opp et bål på bryggekanten. Slikt er tydeligvis populært for det var store folkemengder å så på, og det fungerte som serieproduksjon. Den samme elva brukes også til å helbrede døende. Og hvis de, mot alle odds, overlever så er de tvunget til å leve resten av livet inne på området til templet. Og dermed går tiden med på å ruse seg på hasj (som dyrkes i Nepal), selvberging og be. Vi besøkte en gård der disse bodde. Som bildene viser tok vi en prat med en kar og så på når de slaktet sin mat.

Vi har også vært i nabobyen Bhaktapur og besøkt et sted hvor kongelige drev med tantra sex på 1.600 tallet. Absolutt ting å lære. Men enda mer spennende var det å besøke ulike skoler for kunst. Vi fikk med oss hvordan de lærer å lage keramikk og kobber. Men mest fasinerende var historiene til de som skal bli "master" innen maling. 10 år som lærling.... De maler med pensler med kun 1 hårstrå. Helt sinnsykt detaljert, og de bruker 450 timer på ett maleri. Jeg måtte simpelthen bare kjøpe med 2 slike. Og historien bak skal jeg huske hver eneste gang jeg ser på dem. Fantastisk. Vi har vært å sett på slottet, bygget på 1.300 tallet og den gamle bydelen i Bhaktapur. Artig arkitektur. Jeg har allerede blitt skikkelig fascinert av dette landet. Artig også i trafikken. Det er påbudt med hjelm for sjåfør på motorsykkel, men ikke passasjer. Så alle karer kjører - med hjelm - mens konemor sitter bak uten.... Nå sitter allerede gutta på flyet, så blir stas med besøk.

Høyt oppe

Vi nådde 4.618 m.o.h!!! Riktignok måtte vi ha helikopterhjelp fra 3.670 til 4.250, pga vi måtte over en "dal". Flott men også tøff tur, og stort når vi nådde toppen - husk man har kun 55-60% oksygen i denne høyden. På andre siden av toppen var det stup på over 2.000 meter rett ned. Må si jeg ikke var høy i hatten da Tshering absolutt skulle stå 40 cm fra kanten for å ta bilde av oss. Selv holdt jeg meg 1,5 meter innpå trygg grunn. Jo, vi var fornøyd med oss selv, men også tøff avgjørelse å ta. Vi hadde holdt et høyere tempo enn skjemaet, og nådde Namche Bazar allerede kl. 12.30. Jeg ville videre, hadde blitt "besatt" av ideen å få Mt. Everest både i solnedgang og soloppgang, samt også komme over 4.000 m. Men vi hadde gått fort, og ikke brukt nok tid på avklimatisering, Tshering var skeptisk og mente det var 50% sjanse for høydesyke. Han ville ikke ta avgjørelsen om å fortsette. Thomas ville vente til dagen etter med å gå videre, Frode klarte ikke gjøre opp mening og jeg ville som sagt videre. Vi var splittet i avgjørelsen. Men Tshering sa at alle grupper i Himalaya kun har en leder, og det var da meg siden organisert turen. Det spilte ingen rolle om det var stor eller liten tur, det er slik det fungerer. Ok, jeg skulle ta avgjørelse og jeg viste lite om høydesyke. Men tok likevel avgjørelsen om å fortsette. Litt urolig for at jeg nå var "ansvarlig" for to svogere - men ok, man må stå for sine valg. Jeg ønsket å ta forhåndsregler både når det gjaldt pauser og tempo. Vi kom frem til Everest View Hotel samme ettermiddag - 1 dag før planen. Og "herre min hatt" for et syn som møtte oss. Lar bildene tale for seg selv.... Men hva gjør man da når man har nådd sitt mål en dag for tidlig? Jo man vil videre... høyere... Problemet var bare det at vi var på toppen.... Skulle vi høyere måtte vi først ned 1.100 høydemeter... Det ville ikke gå. Valget ble helikopterlift over dalen. Slikt er fint i Himalaya - det er konstant helikopter i lufta og lett å rekvirere. Nytt mål ble satt og vi nådde som sagt toppen på Varak Peak. Etter det måtte vi ned 2.100 høydemeter for å komme til nærmeste overnattingsmulighet, siste 2 timer ble med hodelykter i mørket. Vi har på våre dager i Himalaya fått hilse på store legender. Først traff vi Mingma Sherpa, som var den 24 i verden som vært på alle 14 topper over 8.000 moh. I dag er det 35 personer som har klart samme bragd, den siste var hans bror. De to eneste fra Nepal. Av disse toppene ligger 8 i Nepal, 1 i Tibet og 5 i Pakistan. I går kveld traff vi en virkelig legende. 63 år gamle Lhakpa Nurbu Sherpa. Lhakpa er kjent for å gå nye ruter til fjelltoppene. Det vil si velge de vanskeligste veiene til topps - de med mest klatring, og deretter få sitt navn på ruten. Han fortalte oss om livet som fjellklatrer på slutten av 60 og 70 tallet. Med utstyr som veier betydelig mer enn i dag og helt andre klær. Var tøffere å nå Mt. Everest og ikke minst Ama Dablam på den tiden... Han ville også fortelle historien om Himalayas virkelig store mann. Edmund Hillary (1919-2008), fra New Zealand. Han og Sherpaen Tenzing Norgay nådde Mt. Everest som første - den 29. mai 1953. Men mest populær i Nepal er Hillary for å samle sammen penger til å bygge skoler og sykehus i Everest regionen. Totalt 2 sykehus og 38 skoler. Han skaffet lærere fra India, som var gode i engelsk, for å forberede en tilværelse som turistdestinasjon. Og han fikk bygget flyplassen som vi landet på i Lukla. Tenzing var selv i flyet som landet som første fly når den ble åpnet i 1968, etter 6 års bygging. Hele dalen stod og tok i mot han. Lhakpa husket det som det var i går:-). Flyplassen reduserte tiden fra Kathmandu til Himalaya med 4-5 dager. Og den første turismen så sitt dagslys. I dag er turisme relativ stor business i dette området. I år kommer det til å gå mer enn 32.000 turister på ruten mellom Lukla og Namche Bazar. Høysesong er september og oktober. Da er det mellom 8-10.000 pr mnd. Juni og juli er regntid (som hele Nepal) da må man ikke finne på å dra hit. Artig er det å konstatere at det bor folk overalt. Faktisk helt opp til 2 timer før Everest Bacecamp - den første av totalt 5 Bacecamper før toppen. De som klatrer fra Tibetsiden (toppen ligger akkurat på grensen) har 3 camper til toppen. En annen ting å reflektere over for oss vestlige er at det også i Namche Bazar (største byen med drøyt 1.000 innbyggere) er flyplass. Ved å bruke den ville man gjort alt livet i dalen enklere. Allikevel ble den stengt av myndighetene i 1996. To grunner, de ønsker å beholde turistbusiness hele veien fra Lukla. Det er forståelig, mer forunderlig er det å tenke på at denne flyplassen ville tatt bort næringsgrunnlaget til en hel yrkesgruppe, portere, som trasker sine turer fra flyplassen og opp i fjellene med varer. Somregel last dobbelt av sin egen kroppsvekt.... Livet er primitivt i Himalaya, og men man ser folk lever et godt liv. Frisk natur og lite sykdom. Motsats til kjas, mas og ikke minst forurensning nede i byen. Jo, vi har hatt fine dager i foten av Mt. Everest. Etterhvert blir man også vant med rotter og mus som konstant tasser i tak og vegger når man prøver å sove. Jo det er et fint, men hardt, liv:-).

Mot India

- In this place there is no bus or taxi sir, but I can bike you to India - Jeg hadde tatt fly til noe jeg trodde var en by sør i Nepal (i Nepal brukes mye fly - de har rett og slett ikke utbygd veinett), men fant meg selv på en "flyplass" midt på en slette i ingenmannsland, og konstaterte samtlige at her var det ingen motoriserte kjøretøy for å komme seg videre. Jeg skulle til India og dette var det nærmeste man kom grensen. Planen var buss videre til grensen og ny buss til Lucknow. Men jeg hadde overvurdert utviklingen i Nepaljinga. Valget ble en elektrisk trehjuling. Dårlig med engelskkunnskaper på dette stedet, men "India" forstod sjåføren. Hvor langt det var  fikk bli en overraskelse... Vi kom fort til en landsby, og hvis man trodde Kathmandu var så langt fra livet i Norge som mulig, så tok man feil. Her fantes hverken biler eller strøm. Alle syklet. Etterhvert kom vi til en "hovedvei" - biler, mopeder, traktorer og ikke minst lastebiler dukket opp. Lar bildene vise veistandard. Etter 1 time og 40 minutter kom vi til grensen. Da hadde jeg fått stemplet ut av Nepal og min reise i India kunne begynne. Men først må vi oppsummere Nepal. Jeg reiser fra landet full av inntrykk. Man har de enorme fjellene, grønn og frodig natur og et fantastisk kupert landskap, samt flotte innsjøer. Men det er også et av verdens fattigste land. I tillegg sliter de med korrupsjon. Dårlig kombinasjon.... Penger til veiprosjekter og annet forsvinner på veien. Vi skulle (for en uke siden) kjøre fra Kathmandu til nasjonalparken Chitwan. De første 12 milene langs "hovedveien" til Pokhara, en vei som kan sammenlignes med en dårlig norsk fylkesvei med enorm tett trafikk. Etter det svingte vi av hovedveien og sjåføren fortalte vi nå skulle over på dårlig vei... Men ikke bare det... Jeg har kjørt gjennom mange primitive samfunn på veien fra Norge, men såvidt jeg har kunnet se, ingen nød. Nå derimot kjørte vi forbi boliger med jordgulv, blekktak og vegger. Og det i et land hvor det er kaldt om vinteren og ikke minst monsunregn i 2 mnd om sommeren. De bygger senger og benker opp fra bakken, men vannet renner inn i husene, som på langt nær er tette. Jordgulvene blir fulle av vann, og vi kan forestille oss kombinasjonen vann og jord... inne i de små husene på 15-20 kvm. Så fattigdom er en del av bildet hvis man skal til Nepal. Om jeg kan jeg anbefale tur til Nepal? Vil du til fjells og synes primitivt er bra så er svaret et klart JA. Alle andre settinger er svaret nei. Man reiser ikke på tur til Kathmandu, en av verdens fattigste hovedsteder. Man møter en verden så forskjellig fra vår som det er mulig, og man opplever at "ingenting" fungerer - men på sett og vis gjør det allikevel det, for det bor jo 2,5 millioner mennesker i byen med forsteder. Kjøtt, fisk og kylling selges fra bord midt i skittne gater. Strømmen går konstant og forurensningen er helt jævlig. Interessant, men det holder med en dag eller to. Når det gjelder fjellene trenger man mer tid og mulighetene er mange. Skal man til Himalaya er det naturlig at man vil se Mt. Everest og Ama Dablam. Everest Bacecamp er 13-14 dager tur/retur, noe vi ikke hadde tid til på vår tur. Har man snev av høydeskrekk, ikke liker at småfly skal lande på fjellhyller (grunnen til at det i det heletatt er mulig å lande er pga den bratte flystripa - kraftig motbakke ved landing og lett å få opp fart i nedoverbakke ved take-off) eller man ønsker komfort så bør man heller reise vestover i landet. Da drar man til byen Pokahara. Der er mulighetene mange og turer for alle nivåer. Samt at der er det også veier så alle fasiliteter er mye bedre enn i Everestregionen - husk alt som skal bygges må bæres av Portere fra Lukla. Viktig å vite at det ikke er lett å orientere seg i fjellene. Turistforeningens "T" merking glimrer med sitt fravær. Samt at man må registrere seg regelmessig. Ikke til å komme bort fra at det er en del farer i foten av Everest. Så når man går ut fra Lukla kjøper man et "Registration Card", og ca hver 3-4 time passerer man en checkpoint hvor man må inn å stemple ut av ett område og inn i et nytt. Dette for at de skal ha kontroll på hvor mange som er i fjellet og ikke minst hvor de skal lete hvis noen savnes. Slike ting er ikke lett å vite. Så første gang er man avhengig av å bruke guide. Vi anbefaler selvfølgelig Tshering:-).

Har dere tips til Stig om steder han bør se eller besøke, restauranter han bør prøve eller annet så kan dere sende oss en mail på kha@abax.no eller sal@abax.no

Trykk her for å følge Stigs rute i Google maps

/Kenneth Hansen

matpådengamlemåten
Sittepå
Tempel
UN
Verdrens bratteste landingsbane
Bhaktapur
Bhaktapur2
Bhaktapur3
Bhaktapur4
Budda
Customoffice
Everest
Everest2
Hellig mann
helligeaper
helligku
Koneemne
kremering
kremering2