Har du kontroll på skattefella?

-

www.na24.no er det nå publisert en artikkel, hvor undertegnede er sitert. Artikkelen beskriver hvilken formidabel risiko norske arbeidstagere løper dersom de ikke har tilfredsstillende dokumentasjon på bruk av yrkesbil.

De bakenforliggende årsakene til problemet er flere, men det er i første rekke tre ting jeg vil trekke frem:
    • Det er en mangeårig praksis at brukere av yrkesbil også har benyttet bilen til privat formål. Dette har skjedd med mer eller mindre stilltiende aksept fra arbeidsgivere.
    • Regelverket rundt bruk av yrkesbiler er uoversiktlig, med mange elementer som inneholder et element av skjønnsmessig vurdering.
    • I skattesaker er det en omvendt bevisbyrde. Dersom ligningsmyndigheten mener å ha grunn til å tro at en bil har vært benyttet privat så påhviler det skattyter å dokumentere det motsatte.
Praksisen nevnt over kan man se tydelig dersom man kikker på stillingsannonser fra endel år tilbake. Det var vanlig ordlyd at "bil følger stillingen". Implisitt i dette lå at man kunne benytte denne bilen også privat, uten at det medførte beskatning. Dette ble et nødvendig element for å trekke til seg dyktige medarbeidere. Når man så begynte i stillingen var det også vanlig at man signerte på en bilinstruks om at man ikke skulle benytte bilen privat, samtidig som man muntlig fikk beskjed om at man kunne benytte bilen fritt. Bilinstruksen var laget for at arbeidsgiver skulle ha ryggen fri ved en kontroll. Dette er gjennomskuet av ligningsmyndighetene for lenge siden, og det er nå nedfelt i Lignings-ABC at en slik avtale/instruks ikke skal tillegges vekt.At regelverket er uoversiktlig er det alminnelig enighet om. Typiske eksempler på dette er:
    • Definisjonen av om en bil er egnet til privat bruk eller ikke, som er en lang rekke av uklare synsinger.
    • Regelverket for sporadisk bruk, som ikke definerer hvor mye (antall ganger eller kilometer) som aksepteres som sporadisk bruk.
    • En nesten ukjent bestemmelse om at dersom man benytter en bil til sporadisk bruk, så må det være en annen bil enn den man til daglig benytter i sitt arbeid.
    • Definisjonen av Fast Arbeidssted, som de som kjenner regelverket fremdeles sliter med å forstå konsekvensen av. En regel som det er en nesten uoverstigelig administrativ utfordring å etterleve.
Denne listen kan gjøres vesentlig lengre, men dette gir en liten illustrasjon av hva det er snakk om. Det å ha så store elementer som er basert på skjønnsutøvelse innebærer en trussel mot rettsikkerheten til den enkelte. Siden regelverket er vanskelig å forstå blir det selvfølgelig også vanskelig å innrette seg riktig.

Dette bringer oss over i neste punkt. For selv om man gjør så godt man kan, og tror man har sitt på det tørre, løper man allikevel en stor økonomisk risiko dersom ligningsmyndighetene skulle mene å ha grunn til å tro at man ikke har fulgt reglene godt nok. Da sitter man selv med bevisbyrden. Skatteregelverket er innrettet slik at dersom det ikke kan fremlegges tilstrekkelig bevis for at man har fulgt regelverket, så skal "ligningsmyndighetene etter en konkret vurdering legge til grunn hva de finner mest sannsynlig". Med denne type bestemmelser settes den enkeltes rettsikkerhet i fare. Konsekvensen er at dersom man aldri har benyttet en yrkesbil til private formål, vil man allikevel kunne bli beskattet for fri bil så lenge man ikke kan dokumentere sin uskyld.

For å unngå å havne i denne skattefella er det to ting som gjelder:
    • Bruk ikke yrkesbilen til private formål.
    • Sørg for å kunne dokumentere at all bruk av bilen er yrkeskjøring.
I praksis har det vist seg at en nøyaktig utfylt kjørebok er den eneste dokumentasjon som vil godtas. Så selv om det formelt sett ikke er krav om kjørebok, er det reelt sett et krav at denne forefinnes ved en kontroll.