Look to Sweden!

-
Som patriotisk nordmann så sitter det langt inn å skryte av svenskene, men når det kommer til bruk av yrkesbil, er de for en gangs skyld inne på noe…!

I lignings-abc finner man alle lover og regler rundt bruk av bil i arbeid. Dette regelverket er, som de fleste av våre kunder nok har fått erfart, kronglete og vanskelig å forstå. Mange av bestemmelsene man finner her er bygd på skjønn, og bedrifter som har bil i arbeid må selv foreta egne vurderinger opp mot et tidvis uforståelig regelverk.

Grunnen til at jeg mener vi må se til Sverige er at de har i alle fall gjort en smart ting når det kommer til sporadisk privat bruk av yrkesbil. Reglene for sporadisk bruk av yrkesbil er det jeg får mest spørsmål om, og mye av grunnen er nok at reglene er mildt sagt diffuse.

I Lignings-abc`en står det følgende om sporadisk privat bruk av yrkesbil:

5.2.1 Sporadisk adgang til privat bruk

Sporadisk adgang til privat bruk, som f.eks. at arbeidstakeren en dag får låne arbeidsgivers bil for å flytte sitt private innbo, skal ikke utløse fordelsbeskatning etter standardregelen, jf. FSFIN § 5-13-2 (1). Får adgangen til privat bruk et minstemål av regularitet eller varighet, gjelder standardregelen, f.eks. dersom arbeidstaker bruker arbeidsgivers bil i ferien.

Det er altså åpning i regelverket for å låne arbeidsgivers bil til private formål, så lenge bruken er sporadisk. Men hva er sporadisk? Hvor mange ganger kan man bruke bilen før det går fra sporadisk til regelmessighet? 1, 5, 10 ganger i året?

Det står også at standardregelen gjelder f.eks dersom arbeidstaker bruker arbeidsgivers bil i ferien. Men hva klassifiseres som ferie? Kan man da låne bilen til å frakte materialer til oppussingsprosjektet på hytta, eller blir helgeturen på hytta ansett som ferie?

Her er det mange vurderinger som må tas uten at det finnes noe fasitsvar! Jeg har forhørt meg hos de forskjellige skatteregionene om deres tolkning her, og den spriker fra region til region. Eksempelvis har jeg fått beskjed om at 5-6 ganger i året er sporadisk i Nord, men lenger sør er tolkningen 2-3 ganger i året. Hvorfor kan man ikke bare sette et eksakt antall i lovverket, eller antall kilometer i året? Da hadde man sluppet så mange forskjellige tolkninger.

Det er her jeg mener svenskene har gjort noe smart. I Sverige har man oppgitt at man kan enten kjøre 10 turer eller 100 kilometer i året. Da har man noe fast å forholde seg til, og det er veldig lett å vite når man bryter regelverket eller ikke. Ved å innføre dette ville man også langt på vei løst butikk/skole/barnehage-problematikken også! Leser man regelverket og tolker det helt firkantet, så er det ikke lov å dra innom butikken, eller plukke opp ungene på vei til og fra jobb med yrkesbilen. Men tolkningen av regelverket fra skatt sin side er mer romslig; «så lenge det ikke er snakk om en betydelig merreise vil dette passere» får jeg høre når jeg spør. Men hva er en betydelig merreise? 100 meter? 2 km? Etter mitt syn er 2 km på en reise på 100 km ikke en betydelig omvei, men på en reise på 4 km er det plutselig en lang omvei… Tenk om man da bare kunne gått inn i kjøreboken, luket ut omveien og således hele tiden ha kontroll på hvor mange turer/kilometer man har igjen før man krysser grensen for ren privatbruk. Min erfaring fra våre kunder er at de også kunne betalt for omveien bare de hadde fått lov. De aller fleste som broker yrkesbil til butikk/skole/barnehage er faktisk avhengige av å gjøre det på veien hjem for å få kabalen til å gå opp!

Når nå de fleste yrkesbilsjåfører har elektronisk kjørebok ville det vært en smal sak å løse. Så vi får håpe at de som styrer og steller her til lands ser til Sverige og snart gjør lovverket lettere å forstå, slik at vi slipper å være usikre og redde for at skattemonsteret skal komme å ta oss, selv om vi prøver å gjøre alt riktig…!

 

\Geir Andre Lie