Mangelfull informasjon fra skattemyndighetene

-

ABAX jobber med salg av elektroniske kjørebøker. Et marked for oss er bedrifter som har yrkesbiler, biler som kun skal benyttes i tjeneste og ikke privat. Brukerne av disse bilene skal ikke skattelegges så lenge de ikke bruker bilen privat. Ved privat bruk skal den enkelte skattlegges for fri bil. Informasjonen om dette regelverket er svært mangelfull, og til dels gal, fra skattemyndighetenes side.

Skatteregelverket for bil er omfattende, og ganske komplisert for mange. Som borger i dette landet plikter man å kjenne gjeldende lover og regler, og overholde disse. Men det har seg jo nå tross alt slik at vi ikke er utdannede jurister alle sammen. Å tro at den enkelte ansatte og bedriftsleder skal sette seg ned og finlese regelverket er å håpe mye. Å også tro at de faktisk vil forstå bestemmelsene, er ren utopi. Problemet vokser dramatisk når man ser hvilke konsekvenser det vil kunne medføre om regelverket brytes. En ansatt som disponerer en yrkesbil, og mer eller mindre uforvarende benytter den til litt privatkjøring, kan i ytterste konsekvens riskere en skatte- og avgiftssmell i millionklassen. Det beløpet vil først oppstå dersom man blir etterlignet 10 år tilbake i tid, normalen er tre. Da vil beløpet fort kunne bli i størrelsesorden 150 - 250.000, som for mange er mer enn ille nok. Risikoen for bedriften er tilsvarende, pr. bil. Dette er et hovedsatsningsområde for skatteoppkreverne i 2010.

Som sagt innledningsvis jobber vi i dette markedet, og har daglig møter med bedriftsledere om elektroniske kjørebøker og skatteregler for biler. Gjennomgående er vår erfaring at bedriftsledere kun har en overfladisk kjennskap til regelverket, og tilnærmet ingen kjennskap til hvilken risiko bedriften og de ansatte løper ved manglende dokumentasjon.

Hva er så årsaken til det? Manglende interesse? Nei jeg tror ikke det. Konsekvensene av å bryte regelverket kan være så dramatiske for både bedriften og de ansatte, at interessen er nok definitivt tilstede, men de mangler informasjon. Det har riktig nok vært noen avisartikler om problemstillingen, men en god informasjon fra myndighetene mangler. Så spørr man seg, kan de ikke bare ringe å forhøre seg da? Jo selvfølgelig kan man det, men da er det noen grunnleggende ting som må på plass. For det første må man ha en oppfatning av at dette faktisk er et problem, noe mange mangler, og andre smertelig har fått erfare. Dernest må man ha noen å spørre, som faktisk kjenner svaret, og det er en større utfordring.

Jeg har selv mange ganger stilt spørsmål til skattemyndighetene om regelverket. Noen ganger fordi jeg har vært usikker, men etterhvert langt hyppigere for å sjekke ut kunnskapsnivået. Jeg har stilt samme spørsmål til forskjellige kontorer/personer i skatteetaten, og får som regel like mange forskjellige svar som antallet personer jeg spørr. Jeg har også opplevd å få fire forskjellige svar på samme spørmål, hvor alle svarene er gale. Det opplever jeg som ganske dramatisk.

Vi sitter her med en etat med nesten uinnskrenket makt. I skattesaker er det en omvendt bevisbyrde, som i dette tilfellet innebærer at dersom skattemyndighetene mener å kunne tro at noen har benyttet en yrkesbil privat, vil de bli beskattet for fri bil (med tilleggsskatt og renter) med mindre de kan bevise sin uskyld. Når de som da skal informere om regelverket gir gal informasjon, reiser dette noen grunnleggende spørsmål rundt rettssikkerheten her i landet. Man kan med andre ord være i en situasjon hvor man er usikker på regelen, stiller et spørsmål til skatteetaten om reglene og forholder seg lojalt til svaret. Ved et bokettersyn kan man så risikere at ligningsfunksjonæren ikke er enig i det som er gjort, og man blir skattelagt for privat bruk av bil. Der forsvant den rettssikkerheten.

Vi har en situasjon hvor de som forvalter regelverket har etablert servicefunksjoner overfor publikum for å svare på spørsmål om regelverket. Dette for å bidra til at regelverket følges. Den store informasjonsmissen skattemyndighetene gjør er intern. De som sitter på denne servicefunksjonen må gis en mye grundiger opplæring, og man må sørge for at de spørsmål som blir mottatt blir korrekt besvart.

Hvordan kan man forvente at ansatte og ledere i en bedrift skal kjenne regelverket, når skattemyndighetene selv i mange tilfeller viser at de heller ikke kan det?