Myndighetene spiller falitt - igjen

-
Vi lever i et langstrakt land hvor man er avhengig av gode kommunikasjoner for å få sammfunnet til å fungere. De siste månedene har situasjonen i togtrafikken, spesielt på østlandet blitt viet stor oppmerksomhet i media. Brukerne har flyktet fra toget over til andre transportmidler, da man ikke kan stole på å være fremme i tide. Man har forpliktelser å forholde seg til og tidsfrister man skal holde.

Noe av resultatet har vært økning i flytrafikken. Da kom det et forslag om å legge en ekstraavgift på flysetene, for å motvirke dette. Man ønsket med andre ord å behandle symptomet og ikke sykdommen.

I VG på nett i dag står det å lese "Bryter milliardløftet til samferdsel". Med andre ord skal det gå fra vondt til verre.

Det snakkes om om distriktspolitikk, og viktigheten av bosetning utover i landet. Men å følge opp dette med praktisk handling virker mindre viktig. Jeg savner en helhetlig tenkning fra bestemmende myndigheter, og en vilje til å følge opp de løfter som blir gitt. Her sitter man den ene dagen å bedyrer at satsning på samferdsel er viktig, og den neste kaster man det hele på båten.

Fungerende kommunikasjon er en forutsetning for at samfunnet skal fungere. Når togene ikke går som de skal, taper bedriftene på dette ved at de ansatte ikke møter på jobb når de skal. Når veinettet faller sammen, taper bedriftene på dette ved økte kostnader til transport av varer. Jo mer penger bedriftene taper på dette, jo dårligere økonomiske resultater. Dette gir seg utslag i at arbeidsplasser settes i fare, reduserte skatteinntekter og økte kostnader for NAV.

Sigbjørn Johnsen sier man ikke har råd til å følge opp løftene om økt satsning på samferdsel. Jeg kan ikke forstå hvordan samfunnet har råd til å la være.