Regelverk modent for fornyelse

-

Etter hvert som jeg har jobbet med skatteregelverket for biler i noen år, blir jeg mer og mer oppmerksom på enkelte urimeligheter i regelverket. Regelverket for beskatning av Arbeidsreiser er et eksempel på dette.

En person som disponerer yrkesbil i sitt arbeid skal i utgangspunktet ikke beskattes for denne dersom all bruk av bilen er yrkesbruk. Men dersom bilen parkeres hjemme om natten vil dette kunne utløse beskatning på flere måter.

Om den ansatte ikke har fast arbeidssted (f.eks. servicemedarbeidere med mange korte oppdrag) vil reisen hjem være mellom et ikke fast arbeidssted og hjemmet, dette blir da ansett som yrkesreise og er ikke skattepliktig.

Om den ansatte har fast arbeidssted (f.eks. en rørlegger som jobber på et anlegg) vil reisen være mellom hjem og fast arbeidssted. Dette blir da en Arbeidsreise som pr. definisjon er privat. Hvor mye man skal skattes avhenger, slik regelverket er i dag, av bilens beskaffenhet:
    • Dersom bilen anses lite egnet til privat bruk skal den ansatte beskattes pr. kjørte kilometer, med et inntektspåslag på kr. 3,30 pr. km. for de første 4000 km, og kr. 1,50 for det overskytende i kalenderåret.
    • Dersom bilen er egnet for privat bruk utløses beskatning etter standardregelen (fri bil).
Her ligger det en åpenbar urimelighet i regelverket. Jeg vil eksemplifisere dette med to yrkesutøvere, en rørlegger og en maler. Begge kjører en varebil som koster kr. 300.000,- inkl. mva., og begge har en distanse tur-retur hjem - fast arbeidssted på 10 km. De møter på fast sted 150 dager i løpet av året. Ingen av dem bruker bilen privat utover Arbeidsreise.En typisk rørleggerbil er fullt utrustet som et verksted, og vil anses som lite egnet til privat bruk.

En maler har ikke behov for innredning i bilen, men bruker bilen til transport av maling og stiger. Bilen anses etter regelverket som egnet til privat bruk.

De har med andre ord samme private nytte av bilen, ved kun å benytte bilen mellom hjem og fast arbeidsted. Skattemessig slår dette ut som følger:
    • Rørleggeren legges på inntekten kr. 3,30 * 10 km * 150 dager = 4.950,-
    • Maleren legges på inntekten standardfordelen kr. 87.570,-.
Som sagt har de samme private nytte av bilen, men regelverket slår meget skjevt ut.Her mener jeg at kravet til at bilen skal anses lite egnet til privat bruk bør fjernes, dette skyldes flere forhold:
    • Regelverket slår åpenbart urimelig ut for forskjellige yrkesgrupper, selv om den private nytten er den samme.
    • Vurderingskriteriene for om bilen er lite egnet til privat bruk er basert på synsing. Dette gjør det vanskelig for skattyter å være sikker på hvordan bilen klassifiseres. Det åpner også for forskjellige vurderinger fra skattekontor til skattekontor.
    • Skattenivået for den enkelte skatteyter vil kunne endres over tid, avhengig av virksomhetens behov, ikke avhengig av private fordeler.
Faren ved å igangsette en prosess for å få endret dette er at politikerne faller for fristelsen å si at en Arbeidsreise vil utløse beskatning for fri bil, uansett hvordan bilens beskaffenhet er. Imidlertid vil de negative konsekvensene av det for næringslivet være så store, at det vanskelig lar seg gjennomføre. Her kan  nevnes:
    • Svært mange selskaper er avhengig av at de ansatte tar med bilene hjem, da det ikke er parkeringsmuligheter på arbeidsstedet.
    • Selskapene er som regel avhengig av at det er en bestemt type kjøretøy som benyttes, det vil derfor ikke være noe alternativ at de ansatte benytter egen bil mot kjøregodtgjørelse.
    • Risikoen for tyveri dersom bilene blir stående på arbeidsstedet er vesentlig større enn dersom disse spres ut på de ansattes hjemadresser.
    • Mange ansatte stiller direkte hos kunde om morgenen og/eller avslutter ute hos kunde og kjører direkte hjem om ettermiddagen.
    • Ansatte med biler hjemme er en ressurs i en beredskapssituasjon, utover det som inngår i en vaktordning.
    • etc.
ABAX vil arbeide for en slik endring i regelverket, til nytte og glede for arbeidstaker, arbeidsgiver og samfunnet.