Skatteetaten må begynne å lese sitt eget regelverk!

-
Ukentlig opplever jeg at skatteetaten ikke kan sitt eget regelverk. Denne gangen kunne det faktisk ha kostet kunden vår mangfoldige tusenlapper!

Nylig fikk jeg tilsendt et brev fra skatteetaten som en av våre kunder hadde mottatt. Vedkommende kjører til daglig en fullbeskattet firmabil og bruker kjøreboken til å dokumentere at næringskjøringen overstiger 40 000 km. Etter å ha levert kjørebok for 2013, fikk han et brev fra skatteetaten i retur. I dette brevet stod det følgende:

«Viser til mottatt dokumentasjon / kjørebok for yrkeskjøring i 2013.

Du har i innlevert selvangivelse korrigert innberettet fordel for fri bil med begrunnelse av at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i 2013. Mottatt kjørebok gir opplysninger om hvilke adresser som er oppsøkt, tidsangivelse (antas å skulle dekke kjørt distanse) og kjørt distanse. Oppstillingen gir ingen informasjon om hvilke kunder som er besøkt. Mottatt kjørebok er derfor noe mangelfull utfylt i forhold til kraven til en korrekt ført kjørebok, men den godkjennes for 2013.

Fra og med inntektsåret 2014 må en påstand om yrkeskjøring over 40 000 km pr år godkjennes av arbeidsgiver slik at innberettet fordel er beregnet med en lavere sats/beløp.

Dette til orientering.»

Vår kunde fikk heldigvis godkjent sin kjørebok for 2013. Hadde den blitt underkjent, og bruker hadde godtatt det uten å rådføre seg med ABAX, ville det kostet vedkommende rundt 40 000 kr fordi han da ikke kunne skrevet ned bilens verdi med over 100 000 kr.

Men skatteetaten sier at den må være mer detaljert for 2014 for å bli godkjent. Ifølge skatteetaten er kjøreboken mangelfull fordi den ikke gir informasjon om hvilke kunder som er besøkt, kunden har kun skrevet «kundebesøk». Det er tydelig at skatteetaten ikke har lest sitt eget regelverk….

Ifølge ligningens ABC skal en godkjent kjørebok inneholde følgende opplysninger:
    • arbeidstakerens navn, adresse og underskrift,
    • dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise,
    • formålet med reisen,
    • hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på,
    • fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer,
    • totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (ev. trippteller) ved begynnelsen og slutten av hver yrkes- eller tjenestereise, og
    • navn på passasjer det kreves passasjertillegg for
Som vi ser er det ikke krav i regelverket om å oppgi kundenavn. Kravet er formål (punkt 3), og et formål kan defineres som:
    • Et formål er et resultat, en slutning, et mål eller grunn (årsak) til en bevist handling
Formålet blir i denne sammenheng hva man har gjort, og ikke hvem man har besøkt. Å oppgi «Kundebesøk» er hva man gjør, men dersom man isteden oppgir «Snekker Andersen», er det hvem man har besøkt. «Snekker Andersen» er ikke et formål. Grunnen for turen (eller årsaken) er at man skal i et kundebesøk. Iht. regelverket er da «Kundebesøk» tilstrekkelig som formål når det er det som faktisk er årsaken til reisen.

Om man spesifiserer «Kundebesøk hos Snekker Andersen», er det en utdypning av formålet som kan være fordelaktig og ønskelig, men ikke påkrevet iht. regelverket.

I gitte tilfeller vil en tur i kjøreboken kunne gå til et bygg eller en næringspark med mange potensielle kunder. Da vil formålet kunne være «Kundebesøk», hvor man oppsøker kanskje 10 – 15 forskjellige kunder på samme turen. I et slikt tilfelle gir det liten mening å oppgi navnet på alle de bedrifter man har besøkt.

Dersom man allikevel ønsker å notere hvilke kunder som er besøkt på hver tur, er vår mobilapp å anbefale. Da kan man notere hvilken kunde man er hos på vei inn i møtet. Alternativt kan man lage områder i kartet dersom det er mange kunder man besøker ofte. Da kan man få opp kundenavnet som formål automatisk.

For mer informasjon, kontakt vår supportavdeling på kundesenter@abax.no eller på telefon 22 22 22 99.

/Geir Andre Lie