Zhong Guo – Riket i midten!

-
ABAX Around the World har forlatt det asiatiske kontinentet og det siste landet som Stig besøkte var Kina. Et land så enormt at 11 dages reisen med tog og fly, på kryss og tvers, bare så vidt er nok til å skrape i overflaten.
chinaflag

En voksende kjempe.

Kina har på litt under 100 år vokst fra 400 millioner innbyggere til 1.3 milliarder. Det er svimlende tall, 20 % av jordens befolkning bor i Kina og landet er på god vei til å bli verdens største og viktigste økonomi – en verdensmakt på lik linje med USA og EU.

Kina dekker et samlet areal på ca.9.600.000 km² bare Russland og Canada er større. Sammenliknet med Norge er Kina 25 gange så stort.

Landet er preget av rask vekst både økonomisk og befolkningsmessig. Kina har de seneste årene løftet flere folk ut av fattigdom enn noe annet land i verdenen. Men landet sliter fortsatt  i skjæringspunktet mellom moderne industri og eldgammel historie og måter å leve på .Kina er et land fylt av kontraster.

Folkerepublikken Kina er  i praksis  en ett-parti stat som styres av det Kommunistiske Partiet. Selv om landet i de siste årene har blitt mer og mer åpent og vestlig orientert, er det f.eks. ikke lov med Facebook og vestlige biler er uhyre vanskelige å få inn i landet. Noe Stig opplevde da han forsøkte og få med ABAX bilen  over grensen.

Under kan du lese mer om hvordan Stig opplevde sin reise rundt i Kina.

Stig forteller:

Oppsummert - Jeg føler definitivt jeg har noe ugjort... Kina er nesten like stort som hele Europa, og da er mesteparten av Europa i gamle Sovjet (EU landene langt under halvparten av Kina). Landet er 25 ganger så stort som Norge. 20 % av verdens befolkning bor her. Man kan ikke farte rundt med buss og tog mellom noen storbyer, og en to dagers båttur nedover Yangtze, i 11 dager og tro man har opplevd Kina. Det er på grensen til respektløst. Et land som i tillegg til store byer også byr på storslått natur, gjerne utenfor alfarvei og hurtigtogenes spor. Skal man forstå dette enorme landet, kontrastenes land, må man trekke ut av storbyene. Ut å treffe kinesere som ikke drikker kaffe på Starbucks. Men man må nok skynde på, for det blir fler og fler høyhus boende, Starbucks drikkende kinesere for hvert år. Det er en rivende utvikling i landet som Mao styrte med hard kommunistisk hånd for bare 39 år siden (død i 1976, 27 år etter han grunnla Folkerepublikken Kina i 1949). Men på tross av veksten i storbyene arbeider fremdeles nesten 70 % av kinesere i jordbruket (selv om jordbruket kun utgjør 13% av BNP)

Beijing - Jeg satt på hurtigtoget mellom Beijing og Xi'an, en reise på 1.200 km sørvestover i landet, og begynte å kladde på mitt reisebrev. Hadde tenkt å starte med "Det virker ikke akkurat som jeg har kommet til smilets og vennlighetens land...". Jeg hadde vært 3 dager i Beijing og ennå ikke sett et smil. Begynte allerede i minibanken på flyplassen som ga meg falske sedler. Vi var tre stykker som var på et karaoke sted, spiste pekingand og drakk vin. De slapp oss ikke ut før vi hadde betalt 6.200,- (NOK) for gildet. Jeg ble regelrett kastet ut av taxier når jeg ba de kjøre på taksameter, og ikke ville betale 300,- for noen få kvartaler. Når man først fant en skikkelig kar så kostet ikke turen mer enn 30-40,-. Med unntak av en himmelsk freds plass, et sommerpalass og en restaurert utgave av den Kinesiske mur (som er fantastisk) så likte jeg ikke Beijing.

Xi'an - ... Turen har fortsatt til Xi'an. En by hvor sentrum kunne ligget midt i Europa. Her ligger Prada og Louis Vuitton butikkene på rekke og rad innenfor bymurene i en flott by. Men man skal ikke langt avgårde før man også ser det motsatte... En annen ting som ligger over byen er forurensningen. Xi'an er som andre kinesiske byer en industriby, med både bil og flyproduksjon. I dag har det vist vært ekstra ille. De planlegger å bytte ut kullkraftverk med gass, for å gjøre noe med problemet. For en nordmann som ikke er vant til slikt så går jeg rundt å harker og føler pusteproblemer hele tiden. I dag har en brasiliansk musikker, Ricardo fra Sao Paulo, og jeg leid en kar til å kjøre oss rundt for å se på Terrakottakrigere og annet. Terrakottahæren ble funnet i 1974 og de graver fremdeles frem statuer. I år 221 f.kr samlet Qin Shi alle dynastiene til det som i dag er Kina. Qin Shi, Kinas første keiser, standardiserte systemene for penger, mål og vekt og la grunnlaget for en rettsorden. Og han startet byggingen av den kinesiske mur. Men Qin Shi var også en tyrann og en gærning, og fryktet sin død. Han satte derfor 700.000 mann til å jobbe i 36 år med å bygge graven sin. Den var blant annet omgitt av flere tusen terrakottakrigere i full størrelse. Foreløpig har de funnet 8.000 og de graver og finner fremdeles. Hele greiene er bare helt sykt, interesserte må lese mer om dette. Les her

Å reise rundt i Kina i 11 dager er ikke mye, så da må man i det minste holde tempoet oppe. I morgen tidlig kl 06.00 flyr jeg til Chong qing, deretter en tre timers busstur for å komme frem til elven Yangtze hvor jeg skal være med en båt nedover elven et par dager/netter. Jeg hadde håpet på en turistbåt, men det går ikke så jeg henger meg på kineserne. På torsdag kommer jeg frem til verdens største demning, Three Gorges Dam, deretter en ny busstur til byen YiChang. Fredag morgen blir det på ny togtur, til Shanghai for å møte Joaquin som har vært hjemme en tur og spilt golf. Jeg får oppsummere Kina senere, men da vet dere i hvert fall reiseruta. I Kina er ikke Facebook tilgjengelig så jeg må sende tekst og bilder til Elise som legger ut. Som et tidligere reisebrev var innom så styres det med hard hånd fra myndighetenes side. Når jeg var i Beijing var det årlig møte i nasjonalforsamlingen, og i byen var det politi, militære og sikkerhetssluser overalt. Tror jeg stod i totalt 5 ulike køer for å skanne meg. Man skal ikke være lei av køer for å farte rundt i dette landet.

Chongqing - Jeg var i byen i halvannen dag før jeg fløy videre til Chongqing, største by i sør-vest Kina med 28 millioner innbyggere i storbyområdet og 8 millioner i sentrum. Forresten merkelig å kalle "vest" når mer enn halve landet ligger ennå mer vest, men de områdene (Tibet, Xinjiang og Indre Mongolia) telles vel ikke, for der bor det nesten ikke folk. At det lever mye mennesker her kan man se, for det er høyhus i enorme mengder. Man kan sette tre Grorudblokker oppå hverandre. Plassere 50 av dem ved siden av hverandre og man har et typisk boligområde i Chongqing. Om byen er fin? Nei!

Jeg spiste lunsj med noen unge mennesker på et hostel (ungdomsherberge) i byen. Det er ikke lett å finne engelsktalende her og gleden var stor når jeg traff Donna (heter nok noe annet på Kinesisk...) som snakket engelsk. Hun hjalp meg med billetter til både båt og buss, og ble med ned til busstasjonen slik at jeg kom på bussen til WanZhou hvor båtturen på Yangtze startet.

Båttur på Yangtze - Det var blitt kveld innen jeg kom frem, men i alt neonlyset kunne man se det var en flott moderne by, med vestlige hoteller, flott hovedgate etc. Jeg forsøkte å booke inn på en internasjonal cruisebåt. Men siden det er utenfor sesong går de ikke på tirsdager. Jeg kunne ikke vente til neste dag, for jeg skal treffe Joaquin i Shanghai på fredag, og tenkte "hvor ille kan en lokal kinesisk båt være?". Men jo "ille" var den. Jeg tror ikke dere ville blitt med den. Jeg har opplevd landsbygda i India, og siden det var rent sengetøy gir terningkast 2... De fleste kineserne (jeg er eneste "ikke kineser" på båten) bodde i sovesaler, jeg betalte ekstra for eget rom og fikk "luksus". Man kan ikke klage for mye på renholdet når man er ute i store verden, men det hadde vært hyggelig om de hadde spylet ned dritten til forje passasjer i stådoen (som også fungerte som dusj) på rommet mitt. Og nettopp doen skulle bli problem for min søvn i to netter. Uten vannlås stinket det noe inn i helvete så jeg brakk meg når åpnet døra til rommet. Og der skulle jeg sove... Skal innrømme jeg gikk ned i kiosken og styrtet to øl før jeg la meg, i håp om å slukne litt. For ikke skremme dere fra å reise til denne delen av verden; Når jeg våknet neste morgenen, og stod på dekk i regnværet, møtte vi flere internasjonale båter. Man kunne se de var nye og flotte, med hvite duker i restauranten og alt annet som hører med. Jeg tenkte for meg selv at jeg har godt av å stå på denne siden, og titte over på de rikes bord. Det er tross alt på "denne siden" de fleste i verden står. Om båten var stusselig så er landskapet langs Yangtze elven, og ikke minst sideelver, ned til De Tre Kløfters Dam helt fantastisk. Bratte fjell (helt opp i 3.053 m) stuper ned i elven ala de norske fjordene. Vi byttet båt 2 ganger for å komme innover i stadig smalere elver. Demningen er en av verdens største byggeprosjekt og er sammen med Itaipu demningen i Brasil (som jeg skal til senere) verdens største kraftverk. Like stor som 150 Altakraftverk. Over 180 meter høy og 2.309 meter bred. Det tok 17 år og 235 milliarder NOK å bygge den. På toppen er den 15 meter tykk, men i bunn er den 124 m tykk... Verdens største sluser løfter båtene 113 meter gjennom 5 porter i løpet av den 1,6 km lange slusen. Håper dere kan se noe av dimensjonene på bilder.

Har dere tips til Stig om steder han bør se eller besøke, restauranter han bør prøve eller annet så kan dere sende oss en mail på kha@abax.no eller sal@abax.no Trykk her for å følge Stigs rute i Google maps

skylinedim
smallyangtze
terakotta
the3gaugesdam
thedam
thewall
yangtzeandbridge
yangtzeriver
anotherbrickinthewall
brickinthewall
citywall in Xian
dinner
food
modernchina
parliamentbeijing
skyline