Tillit til arbeidsgiver?
I forbindelse med elektroniske kjørebøker får vi ofte høre om ansatte som frykter at arbeidsgiver skal bruke systemet til å overvåke dem. Det har vært noen enkeltstående tilfeller av dette som har vært omtalt i pressen, og jeg har også skrevet om dette i et annet innlegg. Men kan dette være tilstrekkelig til å utløse frykt?
TØI laget en rapport for noen år siden som viser at 16 % av arbeidstagerne oppgir at de har liten eller ingen tillit til arbeidsgivere. Dette omtales som lavt av Datatilsynet, og er på samme nivå som danskene hadde i en EU-undersøkelse fra 2003. Danskene var de i Europa med høyest tillit til arbeidsgiver.
Når 84 % av arbeidstagere har tillit til sin arbeidsgiver, hvor kommer da denne frykten fra? Er det de få som roper høyt, mens den store majoriteten er taus? Jeg har selv gjennomført mange møter i bedrifter, hvor jeg har informert om hva elektronisk kjørebok er, hva skatteregelverket sier og gått igjennom bestemmelser i forhold til personvern. Det er ganske vanlig å oppleve at det er en av de tilstedeværende som engasjerer seg kraftig imot systemet, mens den store majoritet forholder seg rolig. I de fleste tilfeller kommer det også frem at de som er mest bekymret i forhold til personvern, også er de som har størst privat bruk av arbeidsgivers bil.
Argumentasjonen mot elektronisk kjørebok er ofte basert på overvåkningsspøkelset. Men når man har en så høy tillit til arbeidsgiver, hvorfor da denne frykten?
Dersom en arbeidsgiver ønsket å overvåke en ansatt, eller krenke vedkommende i forhold til personvern, så har de definitivt ikke behov for elektronisk kjørebok for å få til det. Arbeidsgiver er en av de som sitter på mest opplysninger om den enkelte i utgangspunktet. Vi kan nevne navn, personnummer, bankkonto, privatadresse, godt overblikk over familiesituasjon, god oversikt over helsesituasjonen, godt innsyn i den enkeltes privatøkonomi osv. Dersom en arbeidsgiver ville, er det mer enn nok krutt i dette til meget enkelt å stjele den enkeltes identitet.
Det at hver enkelt av oss oppgir all denne informasjonen til arbeidsgiver tyder på en stor grad av tillit. Dersom man ikke har denne tilliten, bør man velge seg en annen arbeidsgiver!
Dersom man disponerer en yrkesbil fra arbeidsgiver, har man ikke anledning til å benytte denne til privat formål uten at det utløser beskatning for fri bil. Ved å innføre en elektronisk kjørebok settes arbeidsgiver i stand til å ha nødvendig kontroll på at bilene ikke benyttes privat i strid med regelverket.
Det er min påstand at den frykten som oppstår i liten grad har med personvern å gjøre, men derimot er frykten for å miste et skattefritt gode. Et gode man i utgangspunktet ikke har, men som man har vendt seg til i strid med gjeldende skatteregler.