Liv og lære ved beskatning av yrkesbiler

-
I Finansavisen torsdag 7. mars sto det en artikkel om bevisførselen hva gjelder bruk av firmabiler. Artikkelen gir en bra fremstilling av teorien rundt hvordan skatteregelverket burde fungere, men dette er dessverre ikke helt i tråd med den virkelige praksis.

Det hevdes: «Skatteetaten kan ikke konkludere med at en næringsbil benyttes privat fordi den står på hjemadressen», dette står i kontrast til formuleringene i Lignings-ABC 2012 Kapittel Bil – privat bruk pkt. 5.4. Der fremkommer det riktig nok at hvorvidt bilen benyttes privat eller ikke er et bevisspørsmål, men det fremgår minst like klart at det er Ligningsmyndighetene som både skal foreta vurderingen og avgjøre spørsmålet basert på hva de finner mest sannsynlig. Videre listes det opp flere punkter som kan være av betydning, hvor det første er: «- hvor bilen er parkert utenom arbeidstiden (hos arbeidstaker eller hos arbeidsgiver)».

Slik dette står formulert er det åpenbart at Skatteetaten kan konkludere med at bilen benyttes privat når den står parkert på hjemmeadressen. Dette både fordi den parkeringen er et av de punktene som skal legges til grunn i vurderingen, og at det ikke er krav til et 100 % ugjendrivelig bevis, men kun en sannsynlighetsovervekt.

Slik det fremstilles i Lignings-ABC er det ikke nødvendig for Skatteetaten å bevise hvordan bilen er brukt, de skal avgjøre saken basert på hva de finner mest sannsynlig. Dette blir en rent subjektiv vurdering. Dersom skattyter mener at den konklusjonen Skatteetaten trekker ikke er den rette, må skattyter bevise sin uskyld, og her oppstår problemet. Det eneste som trekkes frem i Lignings-ABC som kan peke i retning av at man ikke benytter bilen privat er en nøyaktig ført kjørebok. Det innebærer at dersom man fremlegger en slik for Skatteetaten vil denne normalt aksepteres og saken stanser der.

Dersom man ikke har en slik kjørebok er det nærliggende at Skatteetaten konkluderer med at bilen er benyttet privat, og legger dette til grunn for ligningen med dertil hørende tilleggsavgift og renter. Om skattyter da ønsker å imøtegå dette må man gå rettens vei. Dette vil uansett bli dyrt for skattyter. Riktignok kan man tilkjennes saksomkostninger dersom man vinner frem, men tidsforbruket i en slik prosess er formidabelt og det får man ikke dekket inn. Vi har ved flere anledninger vært i kontakt med kunder som har forsøkt dette, og som selv om de har vunnet frem ser at det ville vært økonomisk sett mest lønnsomt å betale kravet fra Skatteetaten selv om dette ikke var riktig.

I artikkelen hevdes at skatteetaten praktiserer regelverket strengt, og med den formulering som står i Lignings-ABC er det rom for å være meget streng i praktiseringen. Det er derfor beroligende å se at konklusjonen fra artikkelforfatterne sammenfaller med mine, selv om våre veier til denne konklusjonen ikke er den samme: Det anbefales at næringsdrivende fører kjørebok.

Publisert i Finansavisen 4/4-2013