Tannløst om straffeskatt

-

Stortinget har vedtatt nye regler for ileggelse av tilleggsskatt, såkalt straffeskatt, gjeldende fra inntektsåret 2011. Reglene er en stor skuffelse for dem som er opptatt av skattyteres rettssikkerhet.

Skatt er sivilisasjonens kostnad. Samtidig er rettssikkerhet for skattyter avgjørende for legitimiteten til skattesystemet og høy skattemoral. Det er derfor rettmessig å gi honnør til stortingsrepresentantene Ulf Leirstein (FrP), Christian Tybring-Gjedde (FrP) og Anders Amundsen (FrP) som har ledet an i arbeidet med å styrke skattyters rettsikkerhet, godt støttet av de andre borgerlige partiene.

Politiske prosesser

Ingressen på deres representantforslag 17S (2010 -2011) bar bud om at det kunne skulle fattes historiske vedtak på et grovt forsømt område. De fleste som har havnet i diskusjoner med skatteetaten vil kjenne igjen en beskrivelse av svak rettssikkerhet for skattyter. Dersom man ikke har vanntett dokumentasjon på alt man har foretatt seg, vil skattemyndighetene legge eget skjønn til grunn. Rettssikkerheten er med andre ord meget svak, og det er behov for forbedringer.

Etter å ha blitt malt opp av de politiske prosessene, ledet av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har Finansdepartementet foreløpig kommet tilbake med to endringer gjeldende fra inntekståret 2011. Ingen av tiltakene svarer på utfordringene med skattyters rettsikkerhet generelt, og straffeskatten spesielt.

Betydningsløst

Den første endringen går på at tilleggsskatt i visse tilfeller skal settes ned fra 30 til 10 %. Å redusere en straff når man har gjort noe galt bedrer jo ikke sikkerheten for den som feilaktig blir beskyldt for å ha gjort noe galt, men reduserer konsekvensene. Men forslaget er meget begrenset. Det skal kun gjelde i tilfeller hvor skattyter gir feil eller ufullstendige opplysninger til skattemyndigheten, og arbeidsgiver, eller tredjeperson, senere gir disse opplysningen uten at de er etterspurt.

Jeg finner få tilfeller hvor en slik situasjon oppstår. Arbeidsgiver har innberetningsplikt for alle skattepliktige goder. All informasjon om mottatte skattepliktige ytelser er dermed innrapportert til ligningsmyndighetene før 31. januar hvert år. Dernest skal skattyter levere selvangivelse innen 30. april. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må arbeidsgiver i utgangspunktet ha underrapportert, deretter må skattyter la være å rette opp forholdet. Til slutt skal da arbeidsgiver finne ut av egen feil, innrapportere den til skattemyndighetene, før disse eventuelt selv finner feilen.

I drøftingen fra Finanskomiteen fremkommer det at regelen sannsynligvis aldri vil benyttes. Hva er da poenget?

Det andre forslaget gjelder opphevelse av Ligningslovens § 9-2 nr. 7. En som ikke oppfyller sin plikt til å gi opplysninger til Ligningsmyndighetene vil ikke lenger miste klageretten på ligningen. Igjen et positivt utgangspunkt, med sørgelig smal konsekvens.

Når utgangspunktet for stortingsrepresentantenes initiativ er at man skal styrke skattyters rettsikkerhet, er resultatet blitt totalt utilstrekkelig. Endringene er totalt uten betydning for folk flest.

Mistenkeliggjøring

I ABAX, Nordens største leverandør av elektroniske kjørebøker, arbeider vi mye med skatteregler for yrkesbiler, spesielt i forhold til håndverkerbransjene. Forslagene vil ikke få noen betydning for denne gruppen. Yrkesgruppen er meget utsatt, og sterkt mistenkeliggjort av skattemyndighetene. Mange håndverkere benytter såkalt yrkesbil. Bilen benyttes i arbeidet, og parkeres av naturlige årsaker på arbeidstakers adresse om natten. Siden bilen parkeres på arbeidstakers adresse tar ligningsmyndighetene utgangspunkt i at bilen benyttes privat, og vil ofte ilegge tilleggsskatt dersom det ikke kan fremlegges fullgod dokumentasjon på bruk av bilen. Ligningsmyndighetene trenger ikke å fremlegge bevis. De legger bare til grunn at de finner det mest sannsynlig at bilene er benyttet privat. Tilleggsskatten i disse tilfeller er inntil 60 %.

Her er skattyter i realiteten rettsløs. Årets regelendring for tilleggsskatt gjør ikke noe for å bedre rettsikkerheten. Den som har ventet på noe godt, har dessverre ventet forgjeves.

Ett skritt frem og ett tilbake.

Publisert i Finansavisen 1/11-2012